Gummiplantasje

Fløy til Mzuzu her en dag for å besøke gummiplantasjen som Bizzaro familien eier. Mzuzu ligger 1 times flytur nord for Lilongwe og vel fremme så måtte vi kjøre ca. 30 minutter for å komme frem til plantasjen. Ganske interessant å se hvor gummi kommer fra. Fikk lånt meg en firehjuling og kjørte rundt omkring i et par timer, gøy det. Ellers så går livet sin vante gang med flyging både for S. R. Nicholas og Nyassa Air Taxi. Må si jeg ikke er så veldig glad i flyene vi har i NAT etter å ha flydd den splitter nye Cirrusen i over en måned nå . De gamle flyene har stort sett alltid et problem som må fikses og ser mildt sakt ikke bra ut (samtlige trenger ny maling). Får bare krysse fingrene for at jeg ikke får en alvorlig feil med disse flyene mens jeg er ute å flyr. Et stort problem i Cirrusen er ingen fare, siden flyet har en innebygd gedigen fallskjerm som kommer ut bakruta hvis man drar i en spak inne i cockpiten :)

På tur med Elio for å inspisere sand og stein til et av de mange byggeprosjektene til S. R. Nicholas.


Et gummitre med koppen som gummien samles oppi.


Gummiskogen

Firehjulingen jeg fikk lånt.


Når gummitreet har gjort jobben sin så blir den til byggematerial.

 

 

Litt av plantasjen. Dette er trær som ble plantet i februar.


Dro på båttur i Club Makakola. Her en skotte og en av Bizzaro brødrene.

 



Francesco, en av Bizzaro sønnene.


Kasta fisk i vannet til stor begeistring for fiskeørnene.


Hundrevis av småfisk (Chichlids) som gumler i seg brødrestene vi kastet i vannet.


Bade må man jo, og vanntemperaturen var perfekt.


Club Makakola sett fra båten.



Juan (spanjolen) som frakter bagasje til flyet. 

Har begynt flygingen for S. R. Nicholas.

Nå er flyet blitt omregistrert og klar til å fly for S.R. Nicholas som er firmaet som har kjøpt flyet. Onsdag fløy jeg til Blantyre for hente Elio som er den eldste av Bizzaro brødrene. Blantyre ligger sør i Malawi er den nest største byen etter Lilongwe som er hovedstaden. Cirrusen cruiser i rundt 350 km/t så flyturen tok 45 minutter i motsetning til 1 time og 15 minutter som vi bruker med de andre og eldre flyene vi har i Nyassa Air Taxi. Rask maskin det her :)

Torsdag fløy jeg Elio Bizzaro tilbake til Blantyre fra Lilongwe. Rett etter take-off la jeg merke til at olje trykket var ganske lavt men fortsatt i ?the green arc? eller normalen. Vi fortsatte turen og jeg holdt et godt øye med motor instrumentene. Når vi begynte nedstigningen til Blantyre så datt oljetrykket betraktelig og i det vi landet så var den nede i ?the red arc? noe som er betyr at det nesten ikke er oljetrykk. Etter planen så skulle jeg fly tilbake til Lilongwe men når noe slikt skjer så er det ikke lurt å fly igjen før en mekaniker har sjekket problemet. Så da måtte jeg bli med Elio til Bizzaro eiendommen som lå på toppen av et fjell med utsikt over byen. Minte meg litt om Beverly Hills i Los Angeles det der. På eiendommen så var det 5-6 hus, og denne familien gir ikke gjestene sine rom å sove i, men et helt hus! ?This is your house? sa en av sønnene når han viste meg veien til huset hvor jeg skulle sove. Bizzaro familien er veldig hyggelig og tok godt vare på meg i de 2 dagene jeg bodde hos dem. Spiste god italiensk mat, drakk masse espresso og cappuccino (forresten, familien rundt middagsbordet flirte godt når de spurte om hva slags kaffe jeg ville ha etter maten, og jeg svarte cappuccino. Tydeligvis så drikker italienere bare cappuccino til frokost). En annen ting jeg la merke til er volumet rundt bordet. Det er ingen som snakker og diskuterer så høylydt som italienere.

Etter to dager med fotball, bordtennis og shopping så kom endelig flymekanikeren fra Sør-Afrika til Malawi. Han hadde med seg noen avanserte instrumenter som de visst trengte for å få fikset problemet. Det viste seg at det var problemer med Oil Pressure Relief Valven som er en ventil som regulerer oljetrykket. Etter å ha satt in en ny OPRV så tok jeg med meg to av sønnene til Elio for en liten test flytur rundt Blantyre. Underveis gjorde jeg et par steep turns men så begynte en av guttene å klage over at han måtte spy så vi returnerte for landing, men vi fikk bekreftet at flyet fungerer som det skal.

Rundt klokken 2 så fløy jeg tilbake til Lilongwe for plukke opp Andrea Bizzaro, som er den yngste broren og flyentusiasten i familien. Det er han som stort sett tar seg alt som har med det nye flyet å gjøre. Meget hyggelig kar som elsker å snakke om gamle fly. Fra Lilongwe så fløy vi sørøst til Club Makakola som ligger ved Lake Malawi hvor familien eier et luksus hotell. Vet jeg har sakt dette mange ganger før i bloggen min, men makan til fin plass skal du lete lenge etter! Rett og slett et paradis. Jeg skal la bildene snakke for seg selv.

 

Etter å ha spist middag så ble jeg geleidet til huset hvor jeg skal sove. Igjen, Bizzaro familien gir deg ikke et rom, men et helt hus. Her snakker vi ikke om en liten 2 roms leilighet men et 2 etasjers hus med 5-6 soverom som jeg hadde helt for meg selv. Man kan vel si at dette blir mitt hjem nummer 2, siden ruten Lilongwe til Club Makakola er en rute jeg kommer til å fly ofte. Slettes ikke et dumt sted å bo! J I dag er det søndag og jeg skal bli her til tirsdag, noe som gir meg god tid til å ligge på stranda, slappe av og ta meg en dukkert i ny å ne. Det er jammen ikke lett å være bushpilot i Afrika! ;)

Familien til Elio Bizzaro


Mekanikerne fra Sør-Afrika

Her setter man inn en USB minnebrikke og laster ned informasjonen fra flyets systemer, å vips, så vet man nøyaktig hva som er feil med flyet. Avanserte greier.





Fra Club Makakola

Her bodde jeg i Club Makakola (hotellet som Bizzaro familien eier).

Stua


Ved stranda



Resepsjonen

Inngangspartiet

Rullebanen i Club Makakola


Hangaren hvor flyet er parkert

Brannbil må man jo ha på en flyplass :)

Flyet og vaktene som passer på den. 7Q-CMK er registreringsmerket på flyet, CMK står for Club Makakola.








Mini fotballbane



Her dyrkes alle grønnsakene som blir brukt på kjøkkenet i hotellet. Ferskt og godt :)

Kokkosnøtter blir høstet fra palmetrærne



Dette er fra Muapula i Mozambique. Er ikke ofte folk her ser et fly så når man lander så kommer ofte hele landsbyen for å se på.

Fin tur til Sør-Afrika

Jeg reiste til Sør-Afrika og fullførte treningen på det nye flyet. Cirrus'en har glasscockpit og flyr så og si av seg selv. Man trykker på noen knapper og resten av turen sitter man og slapper av med en kopp kaffe og nyter utsikten.  Selv om glasscockpit er nytt for meg så tok det ikke mange timene før man følte at man hadde full kontroll.  Johannesburg var forresten som en hvilken som helst europeisk storby. Store shopping-sentere og et velbygd veinett. Stor kontrast fra Malawi hvor alt stort sett er i dårlig forfatning.

Flyturen fra Johannesburg til Lilongwe tok 5 timer, etter en liten fuel-stop i Harare, Zimbabwe. Nå skal flyet omregistreres fra N457SA som er registreringsmerket fra USA, til 7Q-CMK. Alle fly i Malawi begynner med 7Q (eller Seven Quebec) som vi piloter sier. Når omregistreringen er ferdig i neste uke så kan jeg begynne å fly det her. Får også min egen bil siden selskapet vil at jeg skal være klar på kort varsel og derfor trenger egen bil for å komme meg raskt til flyplassen. Ikke dumt :)

Ellers så er jaktsesongen i gang her nede så vi fly en del jegere til jungelen. Disse gutta betaler opp til 200.000 norske kroner for å jakte på elefanter, løver og andre eksotiske dyr. Jeg elsker turene til jungelen siden rullebanene, som ofte bare er et område uten trær, ligger midt i ingenmannsland og er i dårlig forfatning å dette gjør jo flygingen desto mer interessant!

I morgen drar jeg til Mozambique for å plukke opp en italiensk professor i en liten landsby. Snakkes!


Mitt nye fly



Her kunne man slappe av mellom treningsturene.


Jeg og Rusty (instruktøren)


Glasscockpit med infrarødt kamera.


Tro det eller ei men dette er ekte penger. Ikke verdt noe som helst da. Zimbabwe har hatt en inflasjon på over 2 millioner prosent noe som førte til at f.eks. en pakke melk kostet flere titalls millioner. Nå bruker de amerikanske dollar. Disse sedlene fikk jeg gratis av luftkontrollanten i Harare.


Var en tur innom den norske ambassaden i Lilongwe hvor jeg fikk tildelt evakueringsplan. Tviler på at jeg får bruk for den.


Etter å ha lurt sikkerhetssjefen på flyplassen så fikk jeg tildelt et ID-kort med tittelen "Captain". Morsomt det når resten av guttan i selskapet går rundt med kort som det bare står "Pilot" på. HeHe =D

Cirrus ankommet Sør-Afrika!

Da har flyet endelig kommet frem til Johannesburg, Sør-Afrika fra fabrikken i USA. Reiser dit i morgen søndag med Air Malawi og skal være der i en uke for å gjøre litt trening før jeg flyr flyet til Malawi. Aldri vært i Sør-Afrika før så jeg gleder meg masse til å se landet som nylig arrangerte fotball VM. Har vært veldig lat med å oppdatere bloggen, er vel over en måned siden siste innlegg, men lover å skjerpe meg. Her er noen bilder fra den siste tia:


Jeg og Ferenc (fra Østerriket) på vei til Likoma Island. Vi flyr vanligvis bare med en pilot, men Ferenc fikk lyst til å sitte på å da sier man jo ikke nei.


Oppi dette hullet på vingen var det masse bier. Både jeg og passasjerene måtte krype inn bakdøra for ikke å bli stukket.


Bier


Sprayet litt bensin oppi hullet og ut kom denne gjengen!





Makanga Airport





To av mine kollegaer. Fra venstre: Jeremy (USA) og Juan (Spania)


Grønnsaksmarkedet ikke så langt i fra huset mitt.


Geiter på flyplassen. Ikke et uvanlig syn her i Malawi.


Blir en del venting på passasjerer så da tar man seg en powernap.


Ikke lange veien for å ta seg en dukkert på morgenkvisten. Fra Kaya Mawa Lodge i Likoma Island.


Jeg og Jeremy tok en tur opp til fjellet. Fra Cape Maclear.



Flott utsikt.


Landsbygda. Fiskerne tørker fangsten på den grønne greia der. Fra Cape Maclear.

La famiglia

Siste nytt fra Malawi:

Jeg skal begynne å fly for S.R Nicholas Ltd. som er et stort byggeselskap her i Afrika. Selskapet er eid av en italiensk familie. De har kjøpt en splitter ny Cirrus SR22 som blir flydd fra fabrikken i USA til Sør-Afrika i løpet av et par dager. Har hatt et par møter med eierne av selskapet og de har bestemt at jeg skal dra til Sør-Afrika for å ta et kurs på den nye flytypen. Med litt flaks så kommer jeg meg nedover i tide for å rekke VM-finalen som er 11. juli. Krysser fingrene! Som italienere flest så er de veldig opptatt av familie. Har den siste uken blitt presantert for brødre, søstre, fettere, kusiner, sønner og døtre. I går kveld skulle jeg ha middag i huset til Bizzaro familien og møte selveste bestefaren, eller Gudfaren som jeg kaller han, som er han som startet selskapet. Kom til huset som lignet mer på et palass; 10 meter opp til taket, hunder som løp rundt omkring og all slags kunstverk og dilldall på veggene. Ble geleidet inn til stua av en av tjenerne hvor familien Bizarro satt rundt et bord og ventet på meg. Sønnene satt rundt langsidene av bordet mens "gudfaren" satt som en majestet i enden. "Bonjourno Johan" sa gamlingen og spurte om hva jeg ville ha noe å drikke. Så der satt jeg med en gin and tonic og hørte på historier om norske prinsesser og arabiske oljesjeiker (som tydeligvis alle var gode venner av Bizzaro familien). Etter en bedre middag og en cappocino takket jeg for meg og kjørte hjem, god og mett. Alt i alt, en veldig interessant kveld. Forresten, skal ikke slutte helt i Nyassa Air Taxi, men fly ca. halvparten for Bizzaro familien og halvparten for Nyassa.

Fløy forresten til Chelinda her en dag. Det er en flyplass nord i Malawi på nesten 8000 fots (2600 meter) høyde hvor jeg fikk lånt en fluestang og fiske i vannene som var stappfulle av små ørreter. Sinnsykt gøy å få tatt et par kast igjen, selv om fiskestørrelsen ikke var noe å skryte av.


Splitter ny fiskestang :)


Jaggu er det ørret i Malawi!


150.000 spenn. Ikke verdt særlig mye.

Flytur og luksus i Mozambique

Fløy til Benguerra Island på sør-øst kysten av Mozambique på fredag. Var en fantastisk tur på totalt 4 timer i lufta med 2 polakker som passasjerer. Benguerra Island er en liten øy i det Indiske hav med rundt 1000 inbyggere. Øya er faktisk så liten at den ikke var merket på GPS'en engang, så det ble god gammeldags "se ut av vinduet" flyging for å finne frem. Rullebanen var av gress og av helt OK standard, og det ristet ganske mye når vi landet. Ble plukket opp av sjåføren som kjørte oss til Benguerra Lodge som er en lukseriøs Lodge til rundt 4000 kroner natta. Nydelige strender, fantastisk mat og veldig hyggelige mennesker. Needless to say, men jeg har kost meg maksimalt i helga :) Bilder fra turen:


GPS'en, navigasjonsplanen og MP3 spilleren har jeg alltid med meg når jeg ute å flyr.


MP3 spilleren er bra å ha, spesielt på lange turer.


Benguerra Island.



Spisebordet ved siden av hytta jeg bodde i.


Lunch


Privat basseng/boblebad må man jo ha.  Senga mi i bakgrunnen.


Utendørs dusj. Rett og slett herlig!


Solnedgang på stranda.


Lokalbefolkningen på fisketur.


Rullebanen av gress.


Paradise Island, ikke så langt unna Benguerra Island. Legg merke til at rullebanen dekker nesten halve øya.

travle dager

Blir en stund mellom hvert innlegg nå til dags siden jeg reiser en del. I det siste har jeg flydd masse turister rundt omkring i Zambia og Malawi. Alt fra gamle pensjonister, tenåringer til mødre med babyer. Må si jeg storkoser meg! :) Fly et par timer, bli et par dager i et ferieparadis, for så å fly videre. Kan det bli bedre? På flyplanen så står det at jeg sansynligvis skal fly til Beira, som ligger på østkysten av Mozambique, på fredag. Har enda ikke vært i Mozambique så håper inderlig at jeg får den turen!

Her er noen bilder fra den siste uka:


På vei hjem fra flyplassen så bestemte jeg og Juan å kjøpe en geit. Godt på grillen!


Er ikke bare biler som kan punktere gitt. Fra Likoma Island. Vi fikk flydd inn en mekaniker som fiksa problemet.


Typisk butikk i landsbygda. Etter en lang spasertur rundt øya fikk jeg kjøpt meg en kald Cola, ca. 4 kroner =)


Josh, en av sjefene på Mango Drift, hadde 30 års dag. Da ble det selvfølgelig et par øl og drikkelek. Drikkeleken involverte et tau over bordet, 4 kopper og en mynt. Kompliserte regler så vi lar det ligge.


Bursdagsbarnet med mynten og bartenderen Bernie.


30 års dag = raketter


No parking?


Fotball VM er i gang. Folket sitter å ser kamp på Mango Drift.


TV'n på kjøleskapet.







diverse filmklipp fra Afrika..

slapp av, jeg er ikke død.

Har vært 9 dager på tur, uten internett tilgang. Først fløy jeg til Likoma Island hvor jeg var i 4 dager, så til Mfuwe i Zambia hvor jeg var i 5 dager. I Mfuwe så bodde jeg på Kapani Luxury Safari Lodge. Utrolig god service og jeg ble servert 3 retters middager hver eneste dag. I går natt ble jeg vekket av en høy rumbling rett utfor vinduet mitt. Reiste meg opp og så en stor feit flodhest stirre meg rett i øynene. Ganske så kult. Prøvde å ta noen bilder men det var altfor mørkt til at det ble noen brukbare fotografier. Er ganske vanlig at diverse dyr (flodhester, elefanter, løver etc) vandrer inn til lodgene og faktisk er det sånn at hver gang man går ut av rommet på kvelden så må man ha følge av en vakt.  I morgen flyr jeg til Blantyre som er den nest største byen i Malawi. Aldri vært der før så det blir gøy å få sett den sørlige delen av landet. Merker det blir mer og mer flyging nå som vi er i starten av høysesongen å bra er det :) Her er noen bilder fra de siste dagene:


Rommet mitt i Kapani Lodge. Begynner å bli vant til disse store himmelsengene nå :)


Hytta mi


Biblioteket


Jeremy suger ut bensin fra flyet i Likoma Island. Er bensinkrise (snart ikke mer flybensin å få kjøpt) på vei til Malawi så nå til dags overfyller vi ofte flyet med bensin for så å ta det ut igjen og levne det i tanker i destinasjonene våres. Forhåpentligvis går det ikke så altfor lenge til Malawi for en ny forsyning med bensin, ellers kan det bety store problemer for oss.


Hytta mi i Mango Drift som er den billige backpacker lodgen på Likoma Island. Her snakker vi ekte afrikansk standard!


Utsikten fra baren. Ikke lange veien til stranda.


Stranda i Mango Drift

Ny safari, denne gangen kamera MED fullt batteri..


































Les mer i arkivet » Oktober 2010 » September 2010 » August 2010
hits